– 65,3 millioner mennesker var på flukt ved inngangen av 2016

– 21,3 millioner av disse flyktet over landegrensene, mens 40,8 millioner er internt fordervende

– 3,2 millioner venter på behandling av sine asylsøknader

– Barn utgjør halvpartene av de som er på flukt

– 10 millioner er statsløse; nektet nasjonalitet og dermed tilgang på grunnleggende rettigheter som utdannelse, helsehjelp, arbeid og rett til å bevege seg fritt. Mange er flyktninger.

– I 2015 ble ca 44000 mennesker hver dag fordrevet fra sine hjem.

– 1 av 133 mennesker i verden er «displaced»

– De fleste har brukt mellom 1-6 måneder på flukten

Det er lett å se på tallene overfor å tenke tall og ikke mennesker, så la meg få fortelle deg noe som gjør at du vil forstå at det er ekte mennesker det er snakk om- slik som deg og meg.

I april 2015 åpnet smuglerne opp ruten gjennom Tyrkia til Hellas, og i oktober samme året ankom det så mye som 135 000 mennesker til Lesbos over den farlige sjøruten. Mange av båtene kanter rett ved land og mange av redningsaksjoner gjøres nettopp her. Landene som flyktes fra er mesteparten land uten kystlinje og de fleste som ankommer kan ikke svømme. Verre er det at de aller fleste har på seg mange lag med klær fordi smuglerne vanligvis ikke gir deg mulighet til å ta med mer enn en bagasje…. Jeg tenker tilbake til den svømmetimen jeg hadde på barneskolen der vi fikk beskjed om å ta med os pyjamas på svømmingen for å kunne kjenne på hvor tungt klær blir i vann. Mange lag med klær VIL tynge deg ned. I januar, en av de tøffeste ankomstmånedene rent vær messig, ble 400 mennesker meldt savnet. Det er mange kropper som deler grav i vannet her utenfor Lesbos, eller kanskje de ikke kom så langt…

UNHCR fortalte meg i dag at smuglerne gir rabatter på sjø ruta når det er storm og regn. Og det er nettopp da de mest sårbare og fattigste har sjanse til å reise, og det skjer mange dødsfall når været er dårlig…

Men tenk at en million flyktninger som har kommet gjennom Europa ankom Lesbos via sjø ruta. EN MILLION MENNESKER, noens sønn, noens datter, noens mor, noens far eller bror. Jeg kjenner meg skamfull over at vi som et rikt land ikke gjør mer, og jeg tror vi kommer til å bli dømt i historien for ikke å handle mer. I Libanon er hver fjerde menneske en syrisk flyktning! Vi trenger politiske løsninger for å løse disse konfliktene. Europa snakker om å stenge grenser og å gjøre landene sine til upopulære mottaksland. Våkne opp, det er så mye mer som må gjøres, smugler nettverket må stoppes NÅ. Trenden med flukt til Europa er fortsatt økende, og å stenge dørene løser ikke problemet, smuglerne vil bare skifte rute.

Vi i Europa lar Hellas, et land i økonomisk krise, huse og organisere med de midler som nødvendig trengs mottaksapparat til så mange flyktninger. Kjenner lysten til å bringe dette inn i den norske skoles mobbekontekst, nok en gang bør vi se til barna. Løsningen ligger rett fremfor oss:

Alle har en gang stått utenfor.

Kjent på en klump inni seg.

Så jeg vil være den

som er en ekte venn,

og våger å si fra

når ting ikke er bra.

Ingen liker å stå utenfor.

Vi trenger alle en venn.

Å vise empati

kan være vanskelig.

Men jeg vil være den

som er den lille forskjellen.

Og våger si i fra:

Stopp! Ikke mobb!

Dette her er kameraten min.

Ikke finn på noe tull.

Vennen min er god som gull.

Nå vil jeg bare si ifra.

En for alle – Alle for en.

Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:

Her er mobbefritt!

Gjør mot andre det du vil at de skal gjør’ mot deg.

Ja, det er en god regel – synes jeg!

Tekst/mel: Frode Skålevik

Flyktningsituasjonen utfordrer også den europeiske befolkningen på hatprat, og islamofobi. I Europa er det flere og flere som stemmer for politiske partier som ligger langt mer til høyre enn hva som noen gang har vært synlig i norsk politikk. Noen og mange må handle nå! Så derfor sier jeg: Stopp! Ikke mobb! Dette her er kameraten min. Ikke finn på noe tull. Vennen min er god som gull. Nå vil jeg bare si ifra. En for alle – Alle for en. Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:

Her er mobbefritt!

Alle pengene som brukes til å lukke dørene kan brukes på å ta imot og være forbilder for Europa for de sentrale norske verdier som identifiserer oss som bor i Norge, og som definerer oss som et multikulturelt samfunn og som nasjon. Vi må dele ansvaret, solidaritetstanken må stå høyere, og Hellas, vår ferievenn over mage år trenger støtte!

I januar var det 3 minus grader her på Lesbos, men vinden var utrolig sterk. Allikevel kom det 40 båter, mange barn hadde sittet ubeskyttet i kulden ute på havet i 5 timer. Mange døde av hypotermi, la det ikke være noen misforståelser her: ingen ville tatt denne ruta hvis de hadde et annet alternativ!

Takk til Hellas, fra meg, som et menneske som deler denne verden med hver eneste en som flykter i denne verden- en for alle- alle for en!